17. mai 2022

Gratulerer med dagen alle sammen. Endelig kan vi igjen feire 17. mai. Pandemien som har vedvart i mer enn 2 år, har satt sine spor. Den vil sannsynligvis fremover i tid også påvirke oss.
Den 17. mai i 1814 ble Norges grunnlov underskrevet i riksforsamlingen på Eidsvoll.
Det skulle ta omtrent 91 år før Norge ble et helt fritt land. Dagen i dag markerte startpunktet for det norske demokratiet. I 1905 ble Norge et selvstendig land med egen konge.
Ja vi elsker dette landet, slik begynner vår nasjonalsang. Vi kan være uenig om mangt, men Norge er et godt land å bo og leve i.
Første gang nasjonalsangen ble sunget offentlig var på Eidsvoll i forbindelse med 50-årsjubileet for Grunnloven 17. mai 1864, men tenk, den ble ikke vedtatt i stortinget som Norges nasjonalsang før i desember 2019!

Vår feiring av nasjonaldagen synes å være unik sammenlignet med andre land. Vi går i tog, der våre barn har stor oppmerksomhet. Flagget vårt som symbol på vår frihet har stort fokus. Det arrangeres lek og konkurranser på våre skoler og med dette overføres tradisjonen for vår nasjonaldag til neste generasjon. 17. mai er fremfor alt barnas dag. Vi får også inntrykk gjennom TV-ruta av den nasjonale feiringen.
Denne friheten og feiringen skaper sterke kontraster til mange andre land. Vi kan ikke unngå å bli berørt av krigen i Ukraina.
Bautaen ved Hasvik Kirke, minnes vi at 21 unge mennesker mistet sine liv på grunn av direkte og indirekte krigshandlinger på Sørøya under 2. verdenskrig.
Mange av oss har også hørt historien om 10 unge kvinner som i 1944-45 drev geriljakrig mot de tyske okkupasjonsstyrkene. Alle i heltemodig innsats for vår frihet. Jeg nevner dette for vi ser noen paralleller i dagens Europa.
Grunnloven, demokratiet og ytringsfriheten står meget sterkt i det norske samfunnet.
Norges grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet, og rett til tilgang på offentlig informasjon.
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.
Frihet er ikke noe vi eier. Frihet er noe vi har.
Den merkes aller best når den er borte. Det er viktig å minne om det alvoret som har preget Europa siden 24. februar i år. Gjennom tillitsfulle medium har vi fått direkte rapporter om de lidelser det Ukrainske folk har blitt utsatt for, et demokrati i Europa er under angrep!
Krigen i Europa er kanskje i Ukraina. men den er også mot våre vestlige verdier og vårt levesett.
Politikerne har derfor innsett at vi må ha et sterkt forsvar. Forsvaret er derfor et vern av våre viktigste verdier; våre barn, vår natur, våre rettigheter, vårt likeverd, vårt demokrati, vår ytringsfrihet og alt som betyr noe for oss.
I februar 1945 ble 502 mennesker evakuert fra Sørøya til Scotland under dramatiske omstendigheter. En døde der, men 502 kom tilbake. Denne vennligheten og hjelpen fra det skotske folk har representanter fra Hasvik Kommune i 2020 vært over og takket dem for. Det har betydd utrolig mye. Benkene som er plassert ved Hasvik Kirke er en konsekvens av, i takknemlighet for og til minne om dette.
Sitat fra forsvaret:
For 82 år siden tok noen friheten vår. Vi vant den tilbake i maidagene 1945.
Hver dag siden har vi jobbet for å forsvare den. Vi må ikke ta friheten vår for gitt.
Det ble lagt ned en krans ved minnebautaen ved Hasvik Kirke.
Fiskeriene er en av Norges største næringer. For Hasvik Kommune den største næringa. Vi kaller oss Fiskerikommunen Hasvik med stolthet. Fra tidlig 1000 tall ga fisken fra Nord Norge velstand til store deler av Norge. Velstanden fra fiskeriene har ikke kommet gratis. Mange har mistet sine liv på sjøen i det å skape denne velstanden.
Denne nærheten og avhengigheten til havet og båten, har til alle tider ført både godt og vondt med seg. Her ute i havgapet hvor uværet ofte kan komme plutselig, er det mange som i årenes løp har blitt borte på havet. Mange pårørende ble sittende igjen uten å ha en grav å gå til.
9. januar i år ble vi igjen påmint om havets lunefullhet. Remi og Reidar Nilsen omkom i en tragisk og uforståelig ulykke. Begge 2, på hver sine måter, markante skikkelser i et lite lokalsamfunn.
Til minne om de omkomne på havet, ble det lagt ned en krans i minnelunden ved Hasvik Kirke.