Vindkraft generelt og i Hasvik Kommune

Fram mot 2040 må Norge øke sin kraftproduksjon(eller import) fra 135 til 200 Twh.  Vi kan modernisere vannkrafta med ca 8 Twh.  Av dagens kraftproduksjon utgjør vindkraft maksimalt ca 10%. 
I dag er vi omtrent selvforsynt og periodevis eksporteres kraft.  Men politisk er det besluttet at mer av samfunnet skal elektrifiseres jfr internasjonale avtaler. 
Vi kan da gjøre 2 valg; importere kraft produsert på fossil energi / atomkraft eller bruke de muligheter vi har til å produsere strøm fra fornybare ressurser.

Det er et stort engasjement ifm kraft produsert av vann og vind.  Begge alternativer vil berøre urørt natur.  Å bygge ut flere vassdrag oppfattes ikke som et tema i dag, men heller å modernisere eksisterende.  Modernisering pågår.
Det er gitt 93 vindkraft konsesjoner i Norge, herav 7 til havs.  42 er satt i drift, resten skal i drift innen utgangen av 2021.  De som er i drift produserer 8,2 Twh.  (I skrivende stund utgjør  denne ca 5% av norsk kraftproduksjon)
I forbindelse med forsyningssikkerheten søkes det i 2020-2021 om en ny linje fra Skaidi – Adamselv til Varangerbotn.  Tanken her er å gi økt kapasitet for ny vindkraft i Øst-Finnmark.

Jeg har mottatt noen påstander og spørsmål.  Etter beste evne har jeg prøvd å finne svarene på disse:

Påstand: 21 turbiner til i området Skonnertfjellet
Dette er ikke kjent for lokale politikere, kommunal administrasjon eller befolkningen i Hasvik Kommune. Dette blir da ren spekulasjon da en antar at 6 vindturbiner er en svært liten etablering, selv i nasjonal målestokk. 
Så vidt jeg kan se så er det ikke noen ny konsesjonsbehandling satt i verk hos NVE.  Dønnesfjord Vindpark har fått utsatt frist mht oppstart til 1.1.2021.  Kapasiteten er satt til maks 14 Gwh, noe som tilsvarer kjent planlagt kapasitet.
Jeg tror også at den politiske velviljen ikke er like stor som den var i 2012 da nåværende konsesjon ble gitt.  En annen utfordring med en slik mulig utbygging på Skonnertfjellet er at dagens linjenett ikke er dimensjonert til kapasiteter 21 vindturbiner i tillegg vil bidra med.  Det i seg selv er en stor barriere for videre utbygging.

Påstand: mye ressurser som må til for å produsere en turbin og hvor mye sjeldne jordarter som må til
Undersøkelser viser at det tar ca 7 måneder for 1 vindmølle i produksjon før den har produsert like mye energi som er brukt til å fremstille den.
Vindturbiner skal erstatte kullkraft. 
For øvrig medfører påstanden riktighet ift det jeg har lest meg opp på.  Det gjenspeiler jo et samfunn i stadig utvikling.

Påstand: Inneholder rundt 2,5 tonn olje i hver turbin
Det er nok riktig.  Alle motorer og gir inneholder olje.  Et totalt havari kan medføre forurensning av grunnen.

Påstand: Ikke resirkulerbare turbinvinger som begynner å spre giftig mikroplast når de begynner å bevege seg.
Slike typer mulige utslipp skal tas på alvor.  Imidlertid viser forskning fra 300 vindturbiner av forskjellig årgang at det slippes ut ca. 1 -2 kg mikroplast per blad i løpet av 10 år. Dette tilsvarer ca. samme mengde mikroplast som hver person i Norge, hvert år i gjennomsnitt, slipper ut gjennom å kjøre bil, bruke klær, bo i hus og så videre.
Vindturbiner kan gjenvinnes gjennom energigjenvinning, kjemisk gjenvinning, materialgjenvinning, gjenvinnes via pyrolyse, brukes som sekundær råvare i sementindustrien.

Påstand: Vinger som må renses med kjemikalier når det blir for mye insekter
Til rengjøring av turbinblader i dag brukes droner som er tilkoblet til bakken for etterforsyning av vann.  Vann under høytrykk brukes til rengjøringen.  Varmtvann kan også forsynes.  Miljøvennlige kjemikalier brukes kun i spesielle tilfeller.

Påstand: mye is på turbinblader om vinteren
På nyere vindturbiner er normalt dette ikke noe problem da de har varmesystemer som skal forhindre isdannelser.  Som et føre var prinsipp gis det ut iskastvarsel fra meteorologisk institutt om dette og det settes opp skilt i områder med vindturbiner.  Det er en årsak til at vindturbiner blir plassert lavt nær kysten.  (mildere klima, tilnærmet 0 ising).  Innlands plassering gir betraktelig større utfordringer mht ising.

Påstand: Rasering av urørt natur
Dette er en sterk påstand da det er gitt klare krav i konsesjonsdokumentet.  Men ja, naturen blir berørt i begrenset område der vindturbiner blir plassert.  Det visuelle fremkommer jo også som et fremmet element.

Påstand: I beste fall får Hasvik kommune 400 tusen i året når det går med overskudd.
Feil! Hasvik kommune får årlig kr 500.000 for de 6 vindturbinene når de er i drift, uansett vindselskapets inntekt/resultat.  Dette kan sammenlignes med skattlegging ift verker og bruk.

Påstand: Vindturbiner er ikke lønnsomme, kun for utbyggerne i utlandet.
Satt i perspektiv, hvordan måles lønnsomhet? Sett i et globalt perspektiv (vi puster alle i samme lufta), så er det meningen at vindkraft skal erstatte kullkraft som forurenser nærmere 700 ganger mer enn vindkraft(fornybar energi). Norge som nasjon må bidra.  I dag er vi omtrent selvforsynt med strøm.  Om 20 år har vi bruk for omtrent 50% mer energi.  Denne energien må vi hente noen steder.  Effektivisering av vannkrafta vil i fremtiden bidra med ca 10%.
Det blir stadig billigere å produsere vindturbiner.  Kraftpris på 35 øre eller mer pr kwt gir lønnsomhet.  På grunn av elektrisifiseringa, vil prisene i fremtiden stige.

Spørsmål: Har Hasvik kommune tatt vann prøver fra de ulike vannene i nærheten og jordprøver før turbinene blir satt i gang?
Konsesjonsdokumentet regulerer hva/hvordan konsesjonsinnehaver skal agere i konsesjonsperioden. 
Det foreligger ingen planer i Hasvik Kommune for slikt prøveuttak i området.  Spørsmålet er imidlertid interessant.

Spørsmål: Hva gjør Hasvik kommunestyre for å bevare øya?
Miljø og klima er forankret i kommuneplanens samfunnsdel.  Det sier da seg selv at kommunestyrets representanter er forpliktet i forhold til denne.
Politikk er å prioritere.  Av og til må en vurdere fordeler og ulemper og ta ei beslutning ift det.  Det er NVE som utsteder konsesjoner.  Hasvik Kommune blir i et tenkt tilfelle en høringsinstans hvor lokale politiske meninger sterkt hensyntas i de aller fleste tilfeller.
Å «bevare øya as is» bør ikke være et mål i seg selv, men en utvikling på generelt grunnlag, hensyntatt næringer basert på fornybare ressurser, bør være viktig også i Hasvik Kommune.

Et annet aspekt er Loppa marine verneområde.  Dette er et område på 3400 km2 som er tenkt vernet rundt Sørøya.  Dette berører 4 kommuner, men i hovedsak Hasvik og Loppa kommuner.  Arealet er nærmere 5 ganger større enn Sørøya i seg selv og vil ha betydelig innvirkning for fiskeriaktivitet og infrastruktur for Hasvik Kommune.
 

Påstand: NVE mener storlomen ikke hekker i dette området, men flere turgåere vet at det stemmer ikke
NVE kan ha rett da storlomen normalt hekker på fjellvann og langs kysten og ikke på fjelltopper.

Påstand: Jeg har ikke sett det hekkende sangsvaneparet ved vannene ved Dønnesfjordveien i år
Dette kan det være ulike årsaker til da de normalt hekker på Island.  Men de kan også observeres i Finnmark og Troms.

Påstand: …også flere aktører som ønsker å bygge ut havvindturbiner nært Sørøya
Ja, dette har vært et tema for ikke lenge siden.  Hasvik Kommune er en fiskerikommune og vi har protestert kraftig på etablering av havvind på fiskefeltet Råsa(Sandskallen)