Fergesambandet fra Hasvik

Hasvik Kommune fikk sitt fergesamband i 1975.  Ferga Hasfjord med 22 PBE kapasitet og 11-12 kn fart var det som var den gangen.  Lenge hadde vi fartøyet som reserve kapasitet, men i 2017 var det definitivt stopp og annet fartøy måtte benyttes som reservefartøy i sambandet.  Dagens ferge har definitivt ikke bidratt med verken komfort eller fart.

Utfordringene med fergesambandet har vært en lang kamp for politikerne i Hasvik Kommune gjennom 45 år.  Den er vital for Hasvik- samfunnet.  Interessen for sambandet fra våre naboer i sør har i så måte stort sett vært fraværende.  Helt frem til i dag.  Hvorfor det da mon tro?

Har vi tidligere sett interesse for samarbeid?  Lite, er det enkle svaret.  Sågar har det fra tidligere politiske regimer vært uttalt at «det angår ikke oss»- type svar.

Det ferskeste som både befolkning og politikere kjenner til av samarbeid, er det famøse hurtigbåt tilbudet på onsdager.  Regien innehadde våre naboer i sør. Ærevære dem for at de klarer å få til gode løsninger. Konsekvensen ble et forverret tilbud for Hasvik Kommune og nordre Sørøy.  Det er heldigvis og delvis korrigert nå.

I Nasjonal TransportPlan(NTP) 2018-2029 er det satt av noen midler til rassikring på FV882 Øksfjord-Langfjordbotn.  Det kan bli bra, men blir ikke bra nok.  Veien i seg selv er en stor hemsko for tungtransporten.
I NTP 2022-2033 legges det, etter jeg kan se foreløpig, ikke opp til noen stor utbedring av fylkesveiene i vårt område. 

Det man «snakker varmt om» på fylkesnivå er:
-Å prioritere helhetlige og strekningsvise utbedringer av viktige næringskorridorer og tilrettelegge for «Kyst til marked»-strategien.
-Å vektlegge årsdøgntrafikk (ÅDT) ved prioritering av vedlikehold og investering
-Å teste for nye byggeteknikker, eller fravike standarder for en kostnadseffektiv gjennomføring av vedlikehold og investeringer på strekninger med stort forfall og lav ÅDT.

I FV882 fra Breivikbotn til Langfjordbotn inngår 1(2) ferger.  Disse fergene finansieres via et fylkeskommunalt budsjett.  Til sammen er det 6 fylkeskommunale fergesamband i Finnmark.  Fra 1.1.20 inngår ytterligere fylkeskommunale fergesamband i Troms som skal finansieres over samme type budsjett.  Etter det jeg kjenner til finansieres hver fylkesvei fergesamband med ca 20 mill kr pr år.  Ferger i riksveisamband har en helt annen finansiering, og ikke minst, kompetanse.  Undersøkelser som er gjort av Hasvik Kommune viser at finansieringen er over dobbelt opp av fylkesvei samband.

Frem til 2010 var Hasvik Kommune betjent av en riksvei ferge. Overgangen til fylkesvei samband i 2010 var ikke merkbar for de fleste.  Vi merka det først i 2016, fra dag nr 5 det året! Vi trenger ikke ta opp den historia.  Vi vet «alle» om kvaliteten på tidligere samband. 

Jeg kan derfor vanskelig se at staten vil putte inn en riksvei ferge i et fylkesvei samband.  Jeg kan heller ikke se hvordan prioriteringene med fylkesvei 882 skulle bli noe annerledes når sammenslåingen fra 1.1.20 nå er et faktum.  Veietterslep med fylkeskommunale veier i Troms og Finnmark har store dimensjoner, estimert til nærmere 7 – 8 mrd kr!!!  Fordelt på de 4500 km som fylket har, gir ca 1,7 mill kr pr km.  I tillegg skal også fylkeskommunen ivareta fiskerihavner og FOT ruter(fly) som «selvsagt» er prisgitt statlige overføringer i «pottevis» og ikke øremerkede midler.

E6 v/Langnes(Isnestoften) er en riksvei.  Langnes er et betydelig opparbeidet industri og et fremtidig kommunikasjonsområde.  Det vil uten tvil være en stor fordel for næringsliv og befolkning i Hasvik Kommune at fremtidig ferge fra Hasvik går til Langnes.  Den ferga som skal trafikkere dit må selvsagt ha andre kvaliteter enn dagens ferge.  Vi ønsker å forbedre hverdagen for næringsliv og befolkning i egen kommune. På lik linje som ellers i samfunnet reduserer en reisetida med veistrekninger som er rettet ut og kortet ned.  Det er god politikk.  Slik må det også være for samband i distriktene som innfrir «Kyst til marked»- strategien.  Fergesambandet fra Hasvik er det dyreste sambandet å drifte.  Ved å overføre dette sambandet til et riksveisamband, så blir det økonomiske rommet for andre fylkeskommunale samferdselstiltak større.

I enhver kommune skjønner alle at samferdsel er viktig.  Når en i tillegg bor og driver næring på ei øy blir det ekstremt viktig.  Det ansvaret kjenner vi som politikere på i Hasvik Kommune.  Gjennom et enstemmig kommunestyre(tverrpolitisk) er det gjort vedtak om hvordan et fremtidig fergesamband fra Hasvik skal og bør fungere.  Det bør noen lokale helter ta inn over seg og respektere sitt eget partis beslutninger i et politisk organ!